Forlaget skriver om denne boka:
"Det står en veldig syntetiserende kraft ut av denne boken, den er et samfunnsteoretisk utkast gjennom historie, sosiologi, statsvitenskap, rettsvitenskap og filosofi som den unge Habermas var alene om å kunne gjennomføre, ekstremt belest, skarpsindig og sterkt skrivekyndig som han var." Helge Høibraaten har skrevet det innledende essayet til Borgelig offentlighet.
Habermas' postdoktoravhandling, som ble presentert ved universitetet i Marburg, dannet grunnlag for verket som ble publisert i 1962; Strukturforvandlingen av offentligheten. I utgangspunktet var avhandlingen hans blitt forkastet ved universitetet i Frankfurt, etter kritikk fra lederen ved instituttet for sosialforskning, Max Horkheimer. Ni år etter kom det i norsk språkdrakt med tittelen Borgerlig offentlighet, og har vært en viktig referanse i mer enn førti år. Med utgangspunkt i dikotomien offentlig og privat, analyserer han de historiske, økonomiske og politiske forhold som har preget framveksten av den offentlige sfæren. For Habermas er 1700-tallet nøkkelperioden for når tanken om offentligheten, som en sammenslutning av privatfolk, oppstod. I følge Habermas kunne denne opinionen i beste fall prege en rasjonell debatt, og være med på å bestemme hva staten kunne tillate seg av maktutøvelse, men smuldret sakte opp i løpet av 1900-tallet. Habermasý avhandling behandler det stadig aktuelle spørsmålet om hvordan offentlig meningsdannelse oppstår og hvilke demokratiske begrensninger som finnes i vårt moderne, markedsstyrte samfunn
