En ung mor på Grønland blir tvunget til å gi fra seg sine to minste barn av økonomiske årsaker. På midten av 1960-tallet ender de opp hos en dansk familie. I det nye hjemmet skal ikke fortiden deres diskuteres. De får ikke lov til å snakke morsmålet sitt, og hver gang Tabita sier at hun savner moren sin blir den nye moren hennes, Eva, rasende. Slik blir Tabita og Vitus frarøvet språket, kulturen, familien og hjemlandet sitt. Vitus er for liten til å skjønne hva som har blitt tatt fra dem, men mens mannen Berthel stilltiende ser på, vokser Tabitas raseri seg større og større. Romanen trekker paralleller til det grønlandske eksperiment der 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark i ett år for å lære seg dannelse. Flere av barna mistet kontakten med familien sin og ble adoptert bort eller plassert i et barnehjem i Nuuk på Grønland. Omtalen er utarbeidet av BS.
