Moa bor i tredje etasje. Hun har eget rom, en egen seng og et eget vindu. Moren til Moa bor i et akvarium i stua. For moren til Moa er en gullfisk. En stor, flott gullfisk. Moa synes hun er den fineste fisken i hele verden. Her kan man lese om hvordan omverdenen forholder seg til en liten jente som bor alene med en gullfisk, og hvordan Moa takler ensomheten, og alle de dagligdagse gjøremålene barn på samme alder vanligvis ikke engang forholder seg til. Fortellingen kan leses som en allegori over temaet omsorgssvikt, en jente som må ta vare på sin egen mor, ikke omvendt. Eller den kan leses som en magisk og absurd hverdagsfabel.
