Sannhet og metode (1960) er hovedverket innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken. Boken danner et teoretisk grunnlag for å forstå fortolkning, og er dermed en selvsagt del av human- og samfunnsvitenskapenes kanon.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i den tradisjonelle hermeneutikken eller fortolkningslæren, en disiplin som sprang ut av tekststudier innen teologi og jus. Ut fra dette og innsikter hentet fra Hegels dialektikk og Heideggers fenomenologi, utarbeider Gadamer en filosofisk hermeneutikk, i utgangspunktet en lære om hvordan forståelsen fungerer. Han påpeker hvordan enhver som forsøker å forstå noe, er bestemt av sin tid og sin kultur, som gjør oss til bærere av bestemte fordommer. Disse fordommene står ikke i veien for forståelse - snarere er det nettopp ved hjelp av fordommer at vi er i stand til å åpne opp, og åpne oss opp for, det vi ønsker å forstå.
Gadamers filosofiske hermeneutikk dreier seg om kunsterfaring og erkjennelse, men også om metafysikk: Det gir for ham ikke mening å lete etter noe mer autentisk bak eller forut for den hermeneutiske forståelsen av tingene, verkene eller menneskene. Slik viser Gadamer oss at det er bare ved å gå inn i en dialog med omverdenen at vi er i stand til å forstå den.
Hans-Georg Gadamers hovedverk, allerede en klassiker, foreligger her for første gang på norsk. Boken er uomgjengelig for den som er interessert i human- og samfunnsvitenskapenes metodiske grunnlag, og for den som søker innsikt i forståelsens natur.
