Forlaget skriver om denne boka:
Han var en av landets mest lovende kunstnere. Nå har han endelig blitt trukket frem i lyset igjen. Kunstmaleren og folkeminnesamleren August Schneider (1842-1873) har fått en stemoderlig behandling av våre kunsthistorikere. Fortielse har ført til glemsel, men hans bidrag til norsk kunst har likevel levd videre og blitt allemannseie. Det var August Schneider som med sine illustrasjoner ga eventyrene det visuelle uttrykket vi kjenner i dag. Her brøt han med forbildene fra tyske eventyrillustratører og plasserte figurene inn i et hjemlig miljø. Kongekronen satte han på storbondens hode, datteren ble prinsesse og gårdsgutten Askeladd. Eventyrslottet ble tømret opp etter setesdalsk byggeskikk med tårn av "trihøgde" loft, og husene på "kongsgården" ble bundet sammen med såkalte "drombeganger".
August Schneider representerer det tapte ledd mellom romantikk og realisme i norsk kunst. Han var opposisjonens talsmann mot Düsseldorf-skolen, men også den som forente Adolph Tidemands folkelivsbilder med Erik Werenskiolds nasjonale skildringer. Dessuten var han i 1860-årene en av skandinavisk ukepresses flittigste bidragsytere, med velformulerte artikler og illustrasjoner.
Det var også Schneider som skrev ned eventyret om "Kvitebjørn kong Valemon". Eventyroppskriften sendte han til Peter Christen Asbjørnsen, som innlemmet den i NorskeFolke-eventyrNySamling (1871). Schneider rakk ikke selv å oppleve at eventyret som Thore Aslakdotter Lien fortalte ham, ble folkeeie. Allerede i januar 1873 tok han sitt eget liv, bare få dager etter fylte 31 år.
