Forlaget skriver om denne boka:
Da den franske filosofen Jacques Derrida døde i oktober 2004 var han forlengst verdensberømt, oversatt til utallige språk og flittig studert ved læresteder i de fleste land. Han er blitt dyrket og etterlignet, fryktet og advart mot. Gjennom et halvt århundres virke preget av en utrettelig pedagogisk innsats og med en produksjon på over åtti bøker, har Derrida alltid vært kontroversiell. Desto større grunn da til å hente frem noen av hans første tekster og lese gjennombruddets skrift om igjen, denne gangen i norsk oversettelse. Hvordan begynte dekonstruksjonen av Vestens metafysikk? Hva var konteksten, hvem var de første verdige motstandere? Hvilke strategier, lesemåter og retoriske grep er det som gir disse tekstene (tekstlesningene) deres særegne friskhet fremdeles? Det er her, på slutten av sekstitallet, midt i høystrukturalismen, at jakten på systemenes svake ledd, sprekkdannelser og sviktende bærebjelker begynner. En langsom og skrå jakt, ofte i utkantene og langs omveiene.
