Forlaget skriver om denne boka: Religion og rase tar for seg de mest radikale norske nasjonalsosialistene på 1930- og 40-tallet. Dette var menn som ville føre rasetenkningen til sin ytteste konsekvens både på det politiske, kulturelle og religiøse område. Deres visjon var "Pangermania", en politisk samling av alle folk av nordisk rase. Her skulle samfunnet organiseres sosialistisk, kulturen rensen for "artsfremmed" tankegods og kristendommen erstattes av en hedensk tro i pakt med de nordiske folks raseegenskaper. Disse politiske og religiøse svermerne, som fra 1935 samlet seg omkring Hans S. Jacobsen og tidsskriftet Ragnarok, hadde bare forakt til overs for Vidkun Quisling. De mente han var altfor borgerlig, kristelig og for uklar i rasespørsmålet. I stedet søkte de støtte i Den tyske Trosbevegelse, som kjempet for at nyhedenskapet skulle bli Det tredje Rikes religion. Boken trenger dypt ned i de norske nyhedningenes tenkemåte og avdekker hvilke personlige opplevelser og ideologiske påvirkninger som formet deres tro og selvforståelse. Blant disse var komponisten Geirr Tveitt, som i siste halvdel av tredvetallet hadde nære forbindelser til det tyske nyhedenskap. Religion og rase gir et oppsiktsvekkende innblikk i en rasistisk, antisemittisk og hedensk-religiøs subkultur i Norge som få har kjennskap til. Samtidig gir den innsikt i en politisk-religiøs tenkemåte som i økende grad preger dagens høyreekstremisme.
