Forfatteren følger distriktslegenes kamp for faglig og sosial anerkjennelse - i forhold til staten som arbeidsgiver, til kollegene og til lokalbefolkningen. Ikke minst opparbeidet de seg en stadig sterkere stilling i bygde-Norge. "Doktorane fekk... noko av dei løynde krefters makt, han hadde herredømme over mystikken i kamferdropar og tynte trollkjerringmakta med mikstur," skrev dikteren Tor Jonsson. Bygdefolks syn på og forhold til legen er en historie full av ambivalens. Var distriktslegen en selvutslettende velgjører eller en arrogant og utilnærmelig innflytter fjernt fra de pasientene har forholdt seg til?
Aina Schiøtz følger karrieremotivene hos tre generasjoner distriktsleger. Hvorfor søkte enkelte leger seg til distriktene og hvorfor forble de der? Hva var det ved dette yrket som fascinerte og gjorde det meningsfullt? Forfatteren ser også på distriktslegevirksomheten som et familiebruk der ektefellene spilte en avgjørende rolle som ubetalt arbeidskraft. Framfor alt tar hun for seg det politiske spillet rundt profesjonen, fra embetsordninger rundt forrige århundreskrifte via "systemet Evang" til distriktslegenes endelikt ved iverksettingen av kommunehelseloven i 1984.
Dette er den første boka om distriktslegens historie i Norge. Mens lærere og presteskap for lengst har fått sine yrkesliv og sin plass i samfunnet dokumentert og fortalt, har det tatt tid før historien om legene som samfunnsmedisinere og allmennleger ble skrevet.
