Forlaget skriver om denne boka:
Den russiske romanforfatteren Ivan Turgenjev (1818-83) hadde ved århundreskiftet en sterkere stilling i Vesten enn sine landsmenn Tolstoj og Dostojevskij. I vår tid er han utvilsomt kommet noe i skyggen av disse to gigantene, samt kanskje også av Anton Tsjekhov. Likevel har han et par-tre verker av slik kunstnerisk lyskraft at de gjør inntrykk på leseren den dag i dag. Det gjelder fremfor alt En jegers dagbok (1852), Et adelshjem (1859) og Fedre og sønner (1862). Et adelshjem er altså det midterste av disse tre hovedverkene i Turgenjevs produksjon og det eneste som er praktisk talt uten politisk tendens. Mens En jegers dagbok skildret livegne bønder på en realistisk, men likevel kjærlighetsfull måte og dermed bidro til at livegenskapet ble opphevet få år senere (1861), og Fedre og sønner skapte begrepet nihilister og startet en opphetet politisk debatt, er Et adelshjem en ren kjærlighetshistorie, og de politiske omveltningene i samtidens Russland antydes bare i periferien av handlingen.
Lisa og Lavretskij er et klassisk kjærlighetspar. Deres gryende elskov får nesten uoverstigelige hindringer å kjempe mot allerede i starten, og deres forhold ender nesten før det er begynt. Lisas kompromissløse ofring av sin egen lykke, da hun innser at hun aldri kan bli Lavretskijs hustru, kan nok virke noe overspent idag. Men kombinasjonen av høy moralsk integritet og lyrisk varme som preger hele denne romanen, gjør den til en bok som stadig nye generasjoner av lesere vil vende tilbake til.
