To irske vitenskapsmenn har tatt inn på Vertshuset Okseknoken, et bortgjemt sted i en avsides dal i Albania. De har med seg ukjente apparater og snakker et komisk gammel-albansk, ved siden av engelsk, som knapt noen forstår. De må være spioner. Landsbyen mobiliserer kontraspioner, som med fare for benbrudd og verre ting forsøker å avlure de fremmede deres hemmeligheter.
I virkeligheten er de Homer-forskere og vil feste de lokale rapsodenes sanger til sine lydbånd. Deres virksomhet og vennlige nysgjerrighet vekker undring og skepsis blant egnens øvrighetspersoner. Men underprefektens hustru, som i ren utferdslengsel har gitt seg selv navnet Daisy, blomstrer opp en stakket stund, i håp om litt romantikk i en ellers begivenhetsløs tilværelse.
Dette er tredje roman av Ismail Kadare på norsk. Igjen viser han spennvidden i sitt glitrende fortellertalent. I historien om de to uheldige Homer-forskerne finnes skjulte og åpenbare sannheter om et land med en rik og frodig historie, og et samfunn som altfor lenge har stengt ytre impulser ute.
