*001684108
*003NO OsBA
*00520250213063604.0
*007ta
*008241206s2025    no     e       0  1 nno d
*009     nam a22      c 4500
*019  $bl$dR
*020 #$a9788234015144$cNkr 429.00$qinnbundet
*035  $a(NO-LaBS)51210420(bibid)
*035  $a(NO-OsBA)0744281
*040  $aNO-OsBA$bnob$erda
*08204$a839.8238$qNO-OsBA$223/nor
*1001#$aBattin, Helga Songøygard$d1989-$0(NO-TrBIB)12002666$4aut$81$811$_1915042100
*24010$aTerskel$_1929986900
*24510$aTerskel$broman$cHelga Songøygard Battin
*264 1$aOslo$bSamlaget$c2025
*300 #$a263 sider
*336 #$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 #$auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 #$abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386 #$aNordmenn$bn.$mNasjonalitet/regional gruppe$2bibbi$81
*386 #$af$mKjønn$811
*520 #$aKjerstin bestemmer seg for å ta grep om eige liv og kjøper seg eit hus i skogkanten. Ho flyttar inn med katten Bolleris, og sjølv om det vel eigentleg er banken som eig huset, byrjar det sakte, men sikkert å kjennast som ein heim. Hennar heim. Her er ho fri frå den alkoholiserte mora og fordommane mot dei som har kommunal bustad, og ho har tatt eit langt steg vekk frå paranoide Lasse. På ein av dei mange festane Kjerstin går på, møter ho ein mann som blir med henne heim, og som på finurleg, nærast utspekulert vis, flyttar inn. Han heiter Bjarg og hevdar at han er allergisk mot kattar, men har nok større problem enn som så.
*536 #$aKulturfond
*546 #$aNynorsk tekst
*655 7$aRomaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/258$2ntsf$_1930129100
*7001#$aBattin, Helga Songøygard$d1989-$0(NO-TrBIB)12002666$tTerskel$_1915042100
*856 #$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/0c5e8487-5b93-41dd-ab50-0ef7babb482b/original.jpg$3Omslagsbilde
*856 #$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/0c5e8487-5b93-41dd-ab50-0ef7babb482b/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
*900 0$aSongøygard Battin, Helga$zBattin, Helga Songøygard$9nor
*950 0$aRoman$zRomaner$9nob
^