*0010561340
*003NO-LaBS
*00520211208191535.0
*007t
*008200811b        xx     e          0 nob d
*009     nam         1
*019  $bl
*020  $a978-82-530-4184-1$qheftet$cNkr 369.00
*035  $a(NO-LaBS)12583458(bibid)
*035  $a(NO-OsBA)0589946
*08204$qNO-OsBA$a907.204810903$223/nor
*083  $a907.2$223/nor$qNO-OsBA
*090  $c907.2$dE
*1001 $aEriksen, Anne$d1958-$_17576000
*24510$aLivets læremester$bhistoriske kunnskapstradisjoner i Norge 1650-1840$cAnne Eriksen
*260  $aOslo$bPax forlag A/S$c2020
*300  $a328 sider
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*5208 $aForfatter Anne Eriksen tar i «Livets læremester: historiske kunnskapstradisjoner 1650-1840» for seg den norske historieskrivingen fra 1600- til 1800-tallet. Hvordan var det mest hensiktsmessig å fremstille Norges fortid? Kunne konger og storfolks bragder virke som en rettesnor? Eriksen viser at datidens måte å beskrive historien på var mangefasettert, og at et viktig prinsipp var å vektlegge lærdommen man hentet ut av det fortidige. Boken viser også at disse historikerne ikke var preget av geografisk eller intellektuell isolasjon oppe i det høye nord, men sluttet seg til den kontinentale måten å fremstille historien på. Sett opp mot dagens måte å nærme seg historieskriving, var datidens form en ganske annen. I Livets læremester kommer disse forskjellene til syne. Omtalen er utarbeidet av BS.
*65017$aHistorie$xForskning$0(NO-OsBA)1114698$2bibbi$9nob$_1928232300
^