Noen gang hørt om The Hollywood Brats? Fortvil ikke, her kommer den skjebnesvangre beretningen om et av rockehistoriens største og minst kjente band, ført i pennen av frontfiguren selv, Andrew Matheson. Det er en stemningsfull og svært overbevisende beskrivelse av en gruppe som søkte lykken på 70-tallsLondons sydende glam- og punkrockscene. Det er historien om det britiske svaret på The New York Dolls, som gjennom en serie uheldige omstendigheter, noe som blant mye annet innebefattet kontakt med britisk mafia, endte i det ukjente. I sann rocken roll-tradisjon forteller Matheson om kummerlige boforhold, overdrevent alkoholkonsum, festing hos Cliff Richards og håndgemeng med Freddy Mercury på Marquee Club. Historien involverer også en ung og håpefull nordmann ved navn Casino Steel, Mathesons co-pilot i The Hollywood Brats, som var svært nær ved å seile opp som den britisk punkrockens fanebærer. Omtalen er utarbeidet av BS.
Den katastrofale historien om det største bandet du aldri har hørt om. I første halvdel av 1970-årene var The Hollywood Brats pionerer på den britiske glam- og punkrockscenen, og frontfigur Andrew Matheson forteller i denne boka levende om hvordan dette rockeeventyret utspilte seg - om slagsmål med Freddie Mercury på Marquee Club, hjemme alene-fest hos Cliff Richard og mye, mye mer - og om hvordan suksessen ble revet fra dem gjennom en serie uheldige omstendigheter, noe som blant mye annet involverte den engelske mafiaen. Denne historien handler også om en norsk tenåring, som tidlig på 1970-tallet reiste til London for å søke lykken som musiker. Casino Steel var en hårsbredd fra å bli den britiske punkrockens fanebærer som Mathesons blodsbror i The Hollywood Brats. Denne boka er med andre ord også et stykke norsk rockehistorie. Boka om The Hollywood Brats har blitt hyllet som en av tidenes beste rockememoarer, og den er utropt til «Årets bok» av britiske musikkmagasiner som Mojo og Uncut. Den har også blitt sammenlignet med kultfilmer som Withnail and I og Spinal Tap.
Les mindre
Terningkast 6!—
«Sannsynligvis den beste rockebiografien som noen gang er skrevet. (...) det er en hel drøss med fantastisk morsomme episoder, i all elendigheten, skrevet i et voldsomt trøkk, i et elektrisk overskudd som viser at Andrew Matheson er en stilist helt på høyde med Raymond Chandlers litterære slagkraft.»
