Krigen henger tung over Norge, og som alle andre lever Elise i konstant redsel for hva som kan skje. Hun bekymrer seg for Rosalind og hennes hemmelige oppdrag, for Erlend Nicolas, som har rømt og ikke minst for Anna Katarina, som har begynt å treffe Friedrich igjen. En morgen hører Halfdan at flere hundre jøder skal fraktes til Tyskland med dampskipet «Donau». Fullstendig rystet går han til kaia for å få med seg det som skjer. Halfdan ble stående og iaktta det dramaet som utspant seg rett for øynene på ham. Det var som en vond drøm, det kunne da ikke finne sted i virkeligheten? I det samme la han merke til at en far like foran ham brått tok den lille sønnen sin og dyttet ham inn i et skur som sto like ved, og satte kroken på døren. Deretter marsjerte han videre sammen med familien sin bortover mot gangbroen som om intet hadde skjedd, og gikk om bord i «Donau» uten å se seg tilbake.
