Carl Frode Tiller er skjønnlitterær debutant. I hans roman, Skråninga, møter vi en ung mann som sitter på en psykiatrisk institusjon, skyldig i kriminelle handlinger han ikke helt forstår, men heller ikke helt klarer å fortrenge. Han klarer ikke å snakke med noen om problemene sine, men han har talent for å skrive, og psykologen oppfordrer ham til å skrive om seg selv. Med brutal realisme blir det fortalt om hvordan en barndom preget av kulde, avmakt og ensomhet former et menneske omverdenen ser på som et monster. Gjennom hovedpersonens forsøk på å få verden til å henge sammen, blir leseren kjent med en fortvilet og følsom person som bærer på sorgen over alt som kunne vært annerledes.
