«I gamledager, mens vi ennå levde i skyggen av Søta Bror og ikke var blitt oljesjeiker, var det naturligvis annerledes.(...)
Resten av verden hadde ingen anelse om nordmennenes tilstede værelse. Unntaket var Erik Bye, som ble negerhøvding allerede på sekstitallet, og Thor Heyerdahl, som av en eller annen skrudd grunn ble født i Norge, men som var utrustet med en helt og holdent internasjonal sjel.
Så kommer oljen. Pengene. Selvtilliten. Og selvtilliten vokser seg stor, blir overmoden, og går over i selvgodhet. I løpet av siste EU-kamp fikk begrepet «Europa» en ny betydning. Da jeg var skoleelev, lærte vi at Norge var et land i Europa. Nå snakker man om «Norge - og Europa». Europa er de andre, det andre. Pirk? Nei. Denne vesle vridningen er et symbol for en ny selvforståelse, og den har svært lite med ja eller nei til EU å gjøre. Jeg tror at vi nordmenn som har valgt å slå oss ned andre steder enn på Knatten, ser dette ekstra tydelig. Skremmebildene av de andre. Den hemningsløse forherligelsen av alt som er Oss og Vårt Eget».
Ingvar Ambjørnsen 24.5.97
