«Lenge trodde jeg at jeg egentlig var gæern. At alle andre visste det, men at ingen ville si det til meg ... »
Odd Børretzen skildrer i denne boken sin barndom på Grorud i Oslo i en tid da både hekser og helter var en viktig del av hverdagen. For eksempel var nabokona heks (men det var det nesten ingen som visste), mens både Nansen og Hjalmar Johansen og flyveren Willy i Allers var helter. Men ikke så store helter som broren. Broren visste alt og kunne klare alt. Selv var forfatteren dypt religiøs på den tiden, og lurte blant annet mye på den ringen Jesus hadde over hodet. Hvordan gikk det for eksempel med den i snøvær? Det var i det hele tatt mye å gruble på for et vart barnesinn ...
«Når jeg ble sikker på at jeg var riktig?
Nei, sikker ... Jeg ble vel aldri helt sikker, men jeg sluttet å tenke så mye over det.»
