Når det ikke lenger er gøy å være på fest. For omgivelsene kunne det virke som om Fanny Andersen levde drømmelivet som artist. Men under overflaten var ikke alt like bra. Etter å ha havnet på legevakten med kritisk høy promille, ble hun lagt inn på avrusning som 24-åring. I denne boken ser hun tilbake på årsakene til at fest og moro med venner ble til selvmedisinering og alkoholmisbruk. På en åpen og direkte måte beskriver hun hvordan rus kunne lappe på usikkerhet og sårbarhet, og hvorfor så mange på samme alder velger denne måten å løse utfordringene sine på. Omtalen er utarbeidet av BS.
. - God, leselig skrift
Festjenter gråter aldri er en uvanlig åpenhjertig skildring av et festmiljø i Oslo vi sjelden får innblikk i.
Fanny Andersen er artist, og har tilsynelatende levd en drømmetilværelse. Men bak lukkede dører har hun slitt. 24 år gammel blir hun lagt inn til avrusing etter å ha havnet på legevakten med 3,2 i promille.
Problemet var ikke at hun drakk så mye én kveld. Problemet var at alkohol hadde blitt selvmedisinering.
Dagboken hun skriver blir hennes beste samtalepartner i refleksjonene rundt hva som gikk galt. Hvorfor drikker hun så mye? Når ble rusen en løsning på usikkerheten og sårbarheten hun kjente inni seg? Hvor mange på hennes alder sliter med det samme? Hva skal hun gjøre nå?
Venninnegjenger, cocktails og konserter smelter sammen med traumer, depresjon og angst: Det er gøy å være festjente helt til det ikke er gøy lenger.
