«Vi feiret frigjøringen sammen med vennene våre, vi snakket, drakk, spaserte og lo, dag og natt. Og alle de som feiret den slik som vi, ble våre venner, nære eller fjerne. For en orgie i brorskap! Mørket som hadde omgitt Frankrike forsvant plutselig. Høye, kakikledde soldater som tygde tyggegummi, vitnet om at vi på nytt kunne krysse verdenshavene. De gikk med skjødesløse skritt, og ofte vaklet de; de sang og plystret mens de vaklet bortover fortauene og metroplattformene; vaklende danset de om kvelden i barene, og store smil avdekket de barnslige tennene deres.»Dette tredje bindet av Simone de Beauvoirs memoarer starter etter 2. verdenskrig, i frigjøringens Paris, og strekker seg til frigjøringen av Algerie i 1962. Det rommer viktige begivenheter både på det personlige og politiske plan. Simone de Beauvoir gir ut Det annet kjønn, og blir plutselig berømt og beryktet, sammen med sin følgesvenn, Jean-Paul Sartre. De blir offentlige personer, og nære vitner til verdenshistoriske begivenheter. De reiser til Afrika og Brasil, de blir invitert til Fidel Castros Cuba og til Moskvas forfatterkongresser. Og de lever et omtumlet privatliv, med elskere og elskerinner - men alltid i god samforstand.
|
