Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt. Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken. Omtalen er utarbeidet av BS.
Alfred Nilsen ledet Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget, miljøkampen som samlet mere enn 20.000 medlemmer over hele landet. Alta-kampen var også en kamp for de samiske rettigheter. Retten til land og vann, til beiteland og retten til selvbestemmelse i et eget Sameting. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned norgeshistoriens største miljøkamp. Selv med 1000 elvereddere på 0-punktet kunne ingen stå imot en slik politihær. Folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen - etter manges meninger en rettslig farse allerede i utgangspunktet.
