-
Idéen bak serien er tiltalende da det er en bokserie om 6 søstre som er adoptert fra 6 forskjellige steder i verden. Disse skal finne sine aner i hver sin bok. Bøkene er lettleste og for så vidt interessante, men man sitter igjen med mange spørsmål i etterkant. Forfatteren sier at disse skal konkluderes i løpet av de neste 5 bøkene, så det gjenstår jo å se.
Bøkene er skrevet slik at de skal kunne stå for seg selv, men det er hensiktsmessig og lese dem i rekkefølge ville jeg tro.
Denne boken er litt ekstra artig for oss nordmenn da handlingen er satt mye til Oslo og Bergen.
Allikevel er det ting jeg ikke likte ved denne og for så vidt forrige bok.
Jeg synes det er naturlig at dersom man er adoptert og leter etter sine aner, vil lete i foreldregenerasjonen. I bøkene så langt er det oldeforeldre og tippoldeforeldregenerasjonene som har hovedfokus. Foreldre og besteforeldre blir mindre vektlagt, og forfatteren har skrevet detaljert om den liten del av forfedrenes liv, for så å 'spole fremover i full fart' og knapt nok nevne de mer relevante generasjonene.
I tillegg følte jeg at alle dialogene bar preg av at de var skrevet av samme person. Det er de jo også, men det jeg mener er at man får inntrykk av at alle karakterene har nøyaktig samme personlighet/karaktertrekk. Det virker som at i disse bøkene så er alle like høflige, hyggelige, vennlige, omsorgsfulle etc. Selv de 'usympatiske' menneskene viser etterhvert de samme varme egenskapene.
I tillegg er nordmenn beskrevet som at deres typiske utseende er lyse med rødblondt hår. Noe jeg synes er underlig da det jo er stor variasjon i utseende når det gjelder den norske befolkningen og jeg kan ikke si at rødblonde dominerer noe (ikke at det hadde vært noe galt).
Men dette er lettleste bøker som på mange måter fenger. Jeg er nysgjerrig nok til å ville lese bok 3, men håper her at man ser en større variasjon i karakterene.
24.01.2017, 13:48 Kvinne, 43
Report abuse
