Forfatteren bak Atlas over fjerne øyer og Sjiraffens hals, Judith Schalansky, har redigert og formgitt denne originale boken om kråkenes natur- og kulturhistorie. Boken inngår i en serie om naturkunnskap (Naturkunden) og bygger på en idé om å krysse og utvide grensene mellom filosofi og biologi, mellom form og innhold, mellom naturvitenskap og litteratur. I boken presenteres tjue kråkearter fra fem kontinenter, og den utgjør et dyreportrett med et opplysende og fordomsfritt blikk på noe vi trodde vi kjente fra før.
Kråkefamilien, på latin Corvidae, er en forholdsvis ung familie i sangfuglenes utviklingshistorie. Den omfatter 123 arter, deriblant også skjære og nøtteskrike. Dens nærmeste slektninger er paradisfuglene. Til forskjell fra disse finnes de stort sett svarte kråkene nesten overalt på jorden. Mytene som i uminnelige tider har fulgt dem, er like mørke som dem, og handler så å si alltid om død og fordervelse. Det har vært forsket mye på deres fremragende intelligens i det siste, men heller ikke det har kunnet gjøre noe med deres dårlige omdømme. Tvert imot: At kråker har en hukommelse som faktisk overgår enhver menneskelig kapasitet, oppfattes bare som ytterligere bevis for hvor skumle de er.
