Det er vinter. Det blåser ute, og lydene er mange. Og skumle. Kaninen prøver med gulrot, det pleier å hjelpe. Men hun vil ikke være alene! Hun går til hesten. Hesten vil ikke være der, det er så mange rare skygger. Sammen går kaninen og hesten til høna. Men høna er også redd. De går til skjæra. Som synes det blåser uvanlig mye. Nå går de alle sammen til grisen, helt enige om at det er ikke noe gøy å være alene i vinden. Men grisen ligger og sover sin dypeste søvn og skjønner ikke hva de andre vil. Vi trodde du var redd, sier de. Men det har tydeligvis ikke grisen tenkt på. Han vil bare sove.
