Forlaget skriver om denne boka:
Fjodor Dostojevskij tok et litterært oppgjør med de russiske nihilistene da De besatte kom ut i 1872. Senere viste det seg at han forutså de uhyggelige konsekvensene av deres revolusjonære ideer så presist at ettertiden har tillagt ham profetiske evner.
De besattes egentlige hovedperson er den mørkeste skikkelsen Fjodor Dostojevskij har skapt. Romanens sentrale skikkelse, den karismatiske, unge adelsmannen Nikolaj Stavrogin, er en farlig aktør fordi han leverer ideene, men det er de medsammensvorne som utvikler Stavrogins tanker til ytterste konsekvens: Den fanatiske nihilisten Pjotr Verkhovenskij tolker dem som en oppfordring til vold, Sjigaljov innser at "den ubegrensede frihet" fører til despotisme, men hevder at det er den eneste mulige løsning, mens Kirillov blir inspirert til selvmord. For når Gud er død, er alt tillatt. Mennesket er Gud. Revolusjonens idé om rettferdighet forvandles til voldshandlinger.
De besatte er Dostojevkijs mest politiske roman og et av hans hovedverker.
