Forlaget skriver om denne boka:
"Aandens afblomstringsalder" begynner når man er femti, skriver Hamsun i en artikkel i 1900. Alderen var en av de tilskikkelser Hamsun trasset imot - alderen demoraliserer, og han ærer ungdommens nådegaver.
I den poesifylte "Under høststjernen" og den påfølgende romanen "En Vandrer spiller med Sordin" er det mer vemod enn protest over alderens inntog. En dikter som er trett av å skrive romaner flykter fra byen og søker et tapt paradis på landet. Han opptrer under Hamsuns gamle navn Knut Pedersen. Vil forfatteren dermed understreke at det er barndommens og ungdommens verdier han vil tilbake til? Han tar arbeid som gårdsarbeider på kapteinsgården Øvrebø - og forelsker seg i kaptein Falkenbergs frue Lovise.
Her snakket Sigurd Hoel så treffende om "den forlengede pubertet" i Hamsuns forfatterskap. Først i neste bind,"En Vandrer spiller med Sordin", når han "afblomstringsalderen"...
