Forlaget skriver om denne boka:
Store forventninger gir deg mer innsikt i viktoriatidens England enn all verdens historiebøker. Ikke bare fordi den så levende viser deg ting og steder, men også hjerter. Knuste hjerter.
Presentert av Børge Skråmestø
Store forventninger er en av Dickens siste romaner, skrevet i årene 1860-61. Den handler om en foreldreløs gutt, og etter hvert ung mann, som stiger i de sosiale gradene i viktoriatidens England. Philip Pirrip heter han, men det er ikke akkurat verdens enkleste navn å sjonglere for en barnetunge. Derfor kaller han seg Pip. Pip vokser opp sammen med den tjue år eldre søsteren sin som hardhendt "tar hånd om" ham, og den enkle og hjertevarme mannen hennes, smeden Joe Gargery - en stakkar som den ugreie søsteren også iblant ser seg nødt til å "ta hånd om".
En grusom kvinne og en mystisk velgjører
Allerede tidlig i fortellingen møter Pip personene som skal få betydning for livet hans, uten at han helt vet hvordan: Straffangen Magwitch som tvinger Pip til å hjelpe seg til å flykte, og den grusomme Miss Havisham som tiden har stoppet for. Miss Havisham sitter i sitt hjem Satis House iført den samme brudestasen hun hadde på seg for mange år siden da hun ble sviktet rett før vielsen. Miss Havisham har bestemt seg for å knuse hjertene til unge menn til gjengjeld. Redskapet for å knuse Pip er unge, vakre og tilsynelatende iskalde Estella. I Pips kaotiske tilværelse dukker så Jaggers opp - en advokat som Pip har sett i Satis House. Jaggers gir vår helt store forventninger: En ukjent velgjører, som Pip må love å aldri prøve å oppspore identiteten til, skal gjøre Pip formuende og til en engelsk gentleman!
Selvbiografisk
Ved siden av David Copperfield regner man Store forventninger som Dickens' mest selvbiografiske roman. Og som kanskje Dickens selv gjorde, utvikler Pip seg til å bli en skikkelig snobb. Boka er en påminnelse om at verden ikke alltid er slik som den gir seg ut for å være, eller som vi skulle ønske den var, noe som absolutt var et relevant tema i den sammensatte viktoriatiden. Dickens selv hadde problemer med å forsone seg med sin grimme barndom, som han alltid holdt hemmelig for sine egne barn.
Følelsenes språk
Store forventninger er et av verdens mest glitrende, litterære mesterverker. Dickens har et sjeldent sprelsk språk som også glitrer i norsk drakt (eller galla!), spesielt når oversettelsen er så eminent som Ragnhild Eiklis. Språket får handlingen til å lukte av mat og tåke, og når du vender boksidene er det svusjet av tunge kjolestoffer du hører. For Dickens er ingen akademiker. Språket i Store forventninger er følelsenes språk. Les med hjertet - og den får deg garantert til å le og gråte. Ikke bare inni deg, men på ordentlig.
