*001689112
*003NO OsBA
*00520250621195601.4
*007ta
*008250524s2025 no e 1 nob d
*009 cam a22 c 4500
*019 $bl$dD
*020 #$a9788282886130$qinnbundet
*035 $a(NO-LaBS)51301053(bibid)
*035 $a(NO-OsBA)0749093
*040 $aNO-OsBA$bnob$erda
*0820#$a839.8218$qNO-OsBA$223/nor/20250319
*090 $bD
*1001#$aWichne, Erlend$d1991-$0(NO-TrBIB)15034605$4aut$_1915724400
*24010$aOg$_1930169600
*24510$aOg$cErlend Wichne
*264 1$aOslo$bFlamme forlag$c2025
*300 #$a89 sider
*336 #$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 #$auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 #$abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*490 #$aF°$v548
*520 #$a«Jeg kjenner ikke/ kjærlighetens forhold/ til sine harde handlinger,» skriver Erlend Wichne i et av de første diktene i sin nye diktsamling Og. Og det er verselinjer som fanger opp et par av de største av denne samlingens strømninger: det vi kaller kjærlighet, og det vi gjør i dens navn. Det er en samling om bortføring og flukt. Om fisken i elva. Og øyet på himmelen. Det er en samling som krysser landegrenser. En samling som slåss mot tidas strøm. Det er menneske mot minner. Konflikt mot fred. Laks mot drone.
*536 #$aKulturfond
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nob$2ntsf$_1924501900
*758 $aOg$iVerksid:$05d60adcc-1fc9-4d77-b95b-5cba71e3d5ab$2NO-OsBA
*830 0$aF°$v548$_1909208500
*8521#$iWIC
*8564#$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/1739b0a9-9f00-4392-bc53-a96df998bf71/original.jpg$3Omslagsbilde
*8564#$aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/1739b0a9-9f00-4392-bc53-a96df998bf71/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
^
